Norges første astronaut ble hyllet som et nasjonalt gjennombrudd. Men nå som stjernestøvet har lagt seg, dukker nye spørsmål opp.Norges første astronaut ble hyllet som et nasjonalt gjennombrudd. Men nå som stjernestøvet har lagt seg, dukker nye spørsmål opp.Norges første astronaut ble hyllet som et nasjonalt gjennombrudd. Men nå som stjernestøvet har lagt seg, dukker nye spørsmål opp.

Astronaut! Det må være et av de flotteste ordene vi har. Finnes det noen yrkestittel som framkaller mer storslåtte assosiasjoner? En astronaut er en helt – nesten en superhelt, i det minste overmenneskelig. Tenk å fly i verdensrommet, enten i et romskip eller fritt i universet. Veldig mange mennesker har på et eller annet tidspunkt drømt om å gjøre det en astronaut gjør. Å se ned på jordkloden fra månen eller en romstasjon – det blikket, selv når det oppleves i form av et bilde, setter tankene i sving enten man vil det eller ikke. Gud, mennesket, den søte blå planeten i det sorte havet, det endeløse universet – putt inn et par pronomener, så har du en filosofisk astronautbetraktning fiks ferdig for dagboka. Astronauten har en glorie over hodet, og viktigst: Hen representerer oss alle. Et lite skritt for en selv, men et stort skritt for menneskeheten, som Neil Armstrong sa da han gikk ut på månen i 1969. Den gang satt hele verden klistret til tv-en i fellesskap, og siden tidlig i den kalde krigen har astronauten vært en eksklusiv figur. Bare de aller, aller flinkeste, sterkeste, smarteste har kunnet bli astronauter. Det ville kanskje ikke vært så rart om Jannicke Mikkelsen – en filmfotograf som vokste opp i Drammen – fikk sommerfugler i magen, da hun fikk en Instagram-melding fra en kineser ved navn Chun Wang der han spurte om hun ville bli med opp i rommet.

Men i dag er ikke verdensrommet bare et sted supermaktene sender sine beste folk til, som under den kalde krigens dager. Det er også et rom der milliardærer og storkapital kan leke seg, med ambisjoner det er vanskelig å få tak på.

Jeg heter Marius Lien, og dette er tredje artikkel i en serie om verdensrommet anno 2026, som minner mer om det ville vesten på 1800-tallet enn den kalde krigen på 1960-tallet. Den handler om hvordan Norges første astronaut Jannicke Mikkelsen har fremstilt romreisen Fram2, og hvordan institusjoner og maktmennesker tilsynelatende ukritisk har kjøpt historien hennes. Ja visst, det er flott med en egen astronaut. Men Mikkelsen har manøvrert seg nærme de tyngste politiske beslutningstagerne i Norge, blir løftet fram som et forbilde for norske barn og står nå som siste representant i rekken av norske oppdagere. Hvilke krav til etterrettelighet stiller vi, når vi konstruerer historier om de moderne heltene? Når Mikkelsens eget narrativ mottas med trampeklapp og ingenting annet, blir det vanskeligere å få øye på kreftene i bakgrunnen, som har helt andre ambisjoner i verdensrommet enn det Neil Armstrong hadde.

Noe av det jeg skrev i første artikkel i serien, var at Jannicke Mikkelsens bok Astronauten like gjerne kunne hett Romturisten. Dette bet produsenten i Mikkelsens selskap O2XR seg merke i. Stig Karlsen heter han, og er tidligere Grand Prix-general i NRK. Han påpekte at det ikke fantes noen juridisk bindende definisjon av begrepet romturist, og at min bruk av ordet var misvisende. Det er riktig at det ikke finnes noen slik juridisk definisjon av romturist – men astronaut, derimot. Det ordet har noen bruksbegrensninger, i hvert fall internasjonalt.

Jeg fikk flere tilbakemeldinger fra Demo-medlemmer som ville at jeg skulle grave dypere i dette. For det som kan virke som en uviktig begrepsforvirring – romturist eller astronaut – er egentlig helt sentralt når vi skal prøve å forstå romferden Fram2 og hun som kaller seg Norges første astronaut.

Ordet astronaut er satt sammen av de greske ordene for stjerne og sjømann. I Russland heter de kosmonauter, i Kina taikonauter og i Europa hang vi oss på den amerikanske ordbruken. Lenge var saken grei. For å bli astronaut måtte du ha lang utdannelse, gjennomgå fysiske og psykiske tester, det var en grundig seleksjonsprosess der svært få nådde igjennom. Så dukket den kommersielle romfarten opp – romturisme, altså reiser av den typen SpaceX arrangerer.

Spørsmålet i USA ble: Hva kaller man de som er med på slike reiser? La oss først se kort på hva som skal til for å bli astronaut for NASA. For å være kvalifisert må du ha mastergrad i realfag, og du må ha tre års relevant arbeidserfaring, der doktorgrad kan være et alternativ. Altså 6 – 7 års utdannelse i forkant. Så følger opptaket, og deretter rundt to år med astronauttrening.

– Den inkluderer instruksjoner og ferdighetsutvikling for å gjennomføre komplekse operasjoner på den internasjonale romstasjonen, reiser til månen og så videre. Den inkluderer også robotikk, overlevelsestrening i land og på vann, geologi, fremmedspråk, rommedisin og fysiologi, simulert space walk og mer, skriver Rachel Kraft i NASA i en e-post.

Etter dette kommer halvannet år med konkret trening mot neste oppdrag i rommet, til sammen blir det cirka 10 år. For astronauter i ESA, NASAs motstykke European Space Agency, tar det omtrent like lang tid. Også der er mastergrad i realfag et krav, eller utdanning til lege eller testpilot, samt tre års relatert erfaring. ESAs forrige astronautopptak begynte i 2021, og mer enn 22 500 søkte. Opptaket, altså selekteringen, tok halvannet år. Kandidatene måtte bestå tekniske og kognitive tester, samt gjennomgå omfattende runder med intervjuer. I intervjuene handlet det om psykologi og personlighet, og et stort antall tyske og franske psykologer var med på dem. Fem astronauter sto igjen til slutt. Et viktig element var evnen til samarbeid (man skal tilbringe månedsvis sammen i en liten boks) samt evnen til å sette fellesskapets beste foran seg selv. I ESA understrekes dette i et Code of Conduct-hefte, som slår fast at astronautrollen ikke skal brukes til egen vinning.

Puh – ute i verden kreves det tydeligvis ganske mye å bli en astronaut.

Hvordan ser treningen for SpaceX-reisende ut? Her spriker kildene. I boka Astronauten skriver Jannicke Mikkelsen at hun trente 12 timer daglig i 14 måneder, og etter «endt utdannelse» ville hun og crewet være «ekte astronauter». I et intervju med utdanning.no kaller hun seg «sivil astronaut» og en del av «den nye generasjon astronauter». I et intervju med NRK hadde treningen funnet sted «hver dag i ett og et halvt år», i et annet NRK-intervju var det «ett og et halvt år med forberedelse, utdannelse og sertifisering». Mens til The Times of Malta sier Chun Wang at crewet trente i kun to måneder. Vi i Demo har også sett e-postkommunikasjon mellom SpaceX og noen av deres mulige internasjonale samarbeidspartnere. Her skriver SpaceX at treningen er 6 – 8 uker.

Altså har vi tre tidsanslag – 6 – 8 uker, to måneder og Mikkelsens 14 – 18 måneder. Mikkelsen forklarer det slik:

– Det formelle treningsløpet frem mot Fram2 varte i omtrent 14 måneder. Det omfattet blant annet teori, simulatortrening, sentrifuge, overlevelsestrening, selvstudier, tester og praktiske øvelser, skriver hun i en e-post.

De to andre anslagene handler ifølge Mikkelsen om «den mest intensive og sammenhengende treningsperioden» hos SpaceX.

– Når jeg har omtalt omtrent halvannet år, har jeg ment den bredere forberedelsesperioden, inkludert arbeid med teknologi, kamerautstyr, fysisk trening og øvrige oppdragsforberedelser, skriver hun.

Men i et intervju med Svalbardposten i november 2024 fortalte hun at filmkunnskapene var selve årsaken til at hun ble invitert med på turen: Det var for vanskelig å lære opp en astronaut til å ta jobben som filmfotograf i rommet. Altså var det lettere å lære opp en filmfotograf – Jannicke – til å bli astronaut, noe som igjen skulle tilsi at de 14 månedene må ha blitt brukt til astronauttrening.

Blant fagfolk i Norge finnes det ulike oppfatninger om hva en astronaut er. Ole Dokka, direktør i konferansen Spaceport Norway, sier:

–Jeg anser ikke dette som en viktig sak. Mikkelsen har vært i rommet, det er fantastisk, og hvem hadde ikke sagt ja til å få bli med på noe sånt? Men basert på det jeg har blitt fortalt av astronautene fra ESA og NASA, ville jeg ikke omtalt henne som en yrkesastronaut. Treningen før SpaceX-turer, som vel er på rundt seks uker, er ikke sammenlignbart med det astronauter hos ESA og NASA må igjennom. For dem er det en jobb de går til hver dag i årevis. Så vidt jeg kan se er det ganske langt fra Mikkelsens hverdag, sier han.

Astrofysikeren Eirik Newth har et annet perspektiv:

– Astronaut er ikke noen beskyttet tittel i Norge. Fram2 fløy i fire dager i lav jordbane, de var i en romkapsel, de var oppe i verdensrommet og jeg kan ikke skjønne at det blir noe mer astronaut enn det, sier han.

Det er en gammel debatt, sier Newth, der kjønnsperspektivet spiller inn.

– Er Katy Perry astronaut, eller er hun det ikke? spør han retorisk.

Artisten Perry og fem andre kvinner reiste opp i rommet med Amazon-sjef Jeff Bezos’ romselskap Blue Origin i 2025. Newth gjengir diskusjonen:

– Hvis du flyr opp med en av de rakettene er du oppe i noen få minutter, er aldri i bane og kommer ned igjen med en gang. Da går diskusjonen om de kvinnelige romturistene, eller hva jeg skal kalle dem. Problemet er at de fleste romfartsnerder er menn, og de liker ikke Katy Perry. Så det var veldig mye misogyni inne i bildet der. Da var det sånn ‘ok, hun sminker seg, da kan hun ikke fly, da kan hun ikke kalles en astronaut’. Men William Shatner gjorde akkurat den samme ferden et par år før, men fordi han hadde spilt en romkaptein i Star Trek så ble han kalt astronaut. Mens Katy Perry ikke ble det fordi hun gjorde hjertetegn og er sanger. Såpass vagt er dette begrepet, sier han.

Men denne misogynien har vi ikke sett mye til i Norge. I motsetning til med Perry har ingen kritisert Mikkelsen for misvisende bruk av astronautbegrepet. Tvert imot. Hun har blitt tatt imot med åpne armer overalt.

Skyldes det en indre jubel her i steinrøysa, over at nå har også vi, i Norge, fått vår egen astronaut? Vår egen Neil Armstrong, som har tatt noen store skritt for menneskeheten? Var det barnets drøm om den overmenneskelige astronautjobben som gjorde at Stortingets representanter nylig stemte fram Mikkelsen som vinner av Peer Gynt-prisen?

Da Russland invaderte Ukraina, var norske Nima Shahinian i gang med et russisk treningsprogram for å reise ut i rommet. Treningen hans ble avbrutt da krigen brøt ut. Presseomtalen av ham illustrerer det vi kan kalle det norske astronautsuget ganske bra. I en kort artikkel på NRK ble han omtalt som astronaut hele fem ganger, og det før han hadde vært oppe i rommet.

– Det er viktig å skille mellom ulike veier til rommet. Jeg trente for å bli det som på fagspråket kalles spaceflight participant, til en kommersiell romferd med et omfattende forskningsprogram, sier Shahinian, som nå jobber i selskapet Nåva Space.

Han forteller at treningen var konkret rettet mot oppgavene og kravene i akkurat denne romferden, med enkelte elementer fra profesjonell astronauttrening.

– Karriereastronauter går gjennom en vanvittig krevende seleksjon, et langt bredere og mer omfattende treningsløp for å kunne arbeide i rommet over tid, og ikke minst være ansatt i et statlig rombyrå ofte over flere tiår. Det har jeg enorm respekt for og jeg ønsker ikke å sidestille de to løpene, sier han.

Seleksjon, altså hvordan hun ble valgt ut som astronaut, er noe Mikkelsen flere ganger har snakket om. I et intervju med utdanning.no sa hun at «prosessen føltes som et videospill med ulike nivåer: først å klare nivå én, så nivå to, så nivå tre.» Da hun fikk prisen for Årets Eventyrer 2026, uttalte hun: «Enkelte dager visste jeg ikke om jeg strakk til, men om jeg ikke presterte kunne muligheten til å bli astronaut forsvinne.» I en podkast hos Sløseriombudsmannen sa Mikkelsen: «Jeg ble rekruttert og så selektert til en romreise.» Verten, Sløseriombudsmannen sjøl, slo fast: «Å ha en astronaut i studio, det er stort for meg.» I disse, og i en rekke andre intervjuer, gir Mikkelsen uttrykk for at hun stadig fryktet å bli kastet ut av SpaceX fordi hun feilet på en test, akkurat som under NASA- og ESA-prosessene. Hun klarte det til slutt, og ble en «sertifisert» astronaut.

Men kommunikasjonen vi har sett med SpaceX viser igjen det motsatte. Der skriver SpaceX at den betalende kunden plukker mannskapet. Når dette er gjort er – sagt forenklet – saken biff, de utvalgte reisende gjennomgår 6 – 8 uker med trening og så er det inn i kapselen og utskyting. Ingen seleksjon er involvert. Kommunikasjonen vi har sett tegner et tydelig bilde av SpaceX’ forretningslogikk. De ønsker å tjene penger på å sende mennesker ut i rommet. Skal dette være lønnsomt, kan ikke nåløyet være trangt. Tvert imot – SpaceX ønsker at så mange som mulig skal kunne reise ut i rommet. Helsekravene er derfor moderate, alle med normalt god helse kan fly i romskip.

Jeg spurte Mikkelsen om hun kunne forklare hvordan seleksjonsprosessen foregikk.

– For å kunne inngå som besetningsmedlem på Fram2 måtte jeg oppfylle de operative og medisinske kravene som gjaldt for ferden, bestå tester og gjennomføre SpaceXs oppdragsspesifikke trening. Min bakgrunn, kompetanse og egnethet ble vurdert som del av denne prosessen. Rollen som Vehicle Commander fikk jeg på grunnlag av hvordan jeg leverte under forberedelsene og treningen, skriver hun i en e-post.

– Det er riktig at Chun Wang, som tok initiativ til og finansierte Fram2, satte sammen besetningen. Det innebar ikke at man kunne fly uten å oppfylle kravene og bli kvalifisert for oppdraget. Når jeg har brukt begrepet seleksjonsprosess, har jeg beskrevet den samlede vurderings- og kvalifiseringsprosessen, ikke en åpen seleksjon som i NASA eller ESA.

På spørsmål om begrepsbruken astronaut, skriver Mikkelsen at hun aldri har omtalt seg som astronaut i NASA eller ESA.

– Kravene der gjelder opptak og utdanning i disse organisasjonenes astronautkorps, en annen karrierevei innen bemannet romfart. Astronaut er derfor en korrekt betegnelse. Privat astronaut eller kommersiell astronaut er mer presist dersom man ønsker å angi kategorien.

Så var det selve aktiviteten i de 3,5 dagene Fram2 var i bane. Til utdanning.no uttalte Mikkelsen at «matematikk, fysikk og programmering er essensielt» når man skal reise med SpaceX, noe som ikke stemmer overens med det selskapet kommuniserer. Hun har flere steder også formidlet at hun aktivt har styrt fartøyet, og tatt kritiske, avgjørende beslutninger underveis. Men ifølge kommunikasjonen vi har sett med SpaceX kjører romskipene av seg selv, og det forventes ikke at de reisende skal foreta seg noe.

På side 180 i boka Astronauten skriver Mikkelsen at hun som nyutdannet astronaut «strengt tatt ikke er ekspert på noe annet enn å føre et romskip ut i verdensrommet, få det i stabil bane rundt jorden og trygt ned igjen.» Hun skildrer «kritiske beslutninger» og «avgjørende øyeblikk som krever konsentrasjon». Flere andre intervjuer, for eksempel på forskning.no eller på NRK, skaper et tilsvarende inntrykk. Men Astronauten er også selvmotsigende, for selv om forfatteren gjentatte ganger beskriver sine egne aktive handlinger og valg, står det andre steder at romskipet er autonomt.

I det høydramatiske kapitlet fra selvbiografien kalt «Hvem får leve?» skildres en hypotetisk krisesituasjon der hun sitter med livet til seg selv og tre andre passasjerene i sin hule hånd. For hva om noe gikk galt, og de havnet i en situasjon der bare én eller to av mannskapet ville overleve? «Hva skulle da være kriteriene for i praksis å måtte avsi en dødsdom over de andre? (…) i rommet, der døden ville glise til oss rett utenfor vinduene, måtte dette under gitte omstendigheter besluttes i løpet av sekunder. Siden hver og en av oss da høyst sannsynlig ville bli overmannet av sine egne overlevelsesinnstinkter og tenke mest på seg selv, var det én som måtte ha kommandoen: Fartøysjefen.»

Og tittelen til Mikkelsen var nettopp fartøysjef – vehicle commander – og hun snakker flere steder om «crewet mitt» og «skipet mitt», blant annet i intervjuet hos Sløseriombudsmannen. Tittelen fartøysjef har nesten aldri blitt brukt før i romsammenheng. I stedet har en mission commander ledet reisen. Slik er det også på kommersielle turer med SpaceX, der den betalende kunden har denne tittelen – i Fram2s tilfelle Chun Wang.

I slutten av august holdt Mikkelsen et foredrag som var en del av Equinor Talks-serien på oljemessa i Stavanger. Alle foredragene ligger ute på Equinors YouTube-kanal, men Mikkelsen sitt ble tatt ned etter få dager grunnet rettighetshensyn, ifølge Equinors pressetalsperson Gisle Ledel Johannessen. Han sier Mikkelsen ble booket fordi det å vekke interesse for naturvitenskap, teknologi, ingeniørfag og matematikk er en viktig del av Equinors samfunnsengasjement.

– Vi ser et økende behov for denne kompetansen, samtidig som færre unge velger disse fagområdene. Derfor samarbeider vi med initiativer og rollemodeller som kan inspirere flere barn og unge til å se mulighetene som finnes innen realfag og teknologi, skriver han i en e-post.

Altså er det barn og unge som er publikum under Equinor Talks, og da er det kanskje ikke så nøye om foredragsholderne drar på litt? Alt for realfag! Ifølge den automatiske transkripsjonen av foredraget, foretatt mens det fortsatt lå ute, sa Mikkelsen dette: «The way you get back to Planet Earth is you increase your speed. The faster you go, the closer to planet Earth you get. So I increase the speed to 28 550 kilometers per hour. (…) We could risk hitting it (planet Earth) at the wrong angle and skipping off of planet Earth and there is no return.»

Igjen – ifølge SpaceX skjer dette automatisk, og det kreves ikke at passasjerene aktivt manøvrerer, styrer eller tar kritiske avgjørelser om fartøyet under ferden eller landingen. Hovedpoenget her blir dermed bildet av fartøysjefen med foten på gasspedalen, og risikoen for at hele kapselen hopper vekk og ender på evig reise i universet hvis hun mister fokus et øyeblikk.

Mikkelsen skriver i en e-post at besetningen ikke er passive passasjerer.

– Vi trente på fartøyets systemer, prosedyrer, avvik og nødssituasjoner. Under ferden overvåket vi fartøyets tilstand, fulgte prosedyrer, kommuniserte med Mission Control og var forberedt på å gripe inn dersom situasjonen krevde det.

– Som Vehicle Commander håndfløy jeg ikke fartøyet kontinuerlig under oppskytning, baneoperasjoner eller retur. Når jeg i boka beskriver at jeg er trent til å føre et romskip ut i verdensrommet, holde det i bane og få det trygt tilbake, beskriver jeg kompetansen, beredskapen og ansvaret som følger rollen. Ikke at alle fasene normalt gjennomføres med manuell styring.

Er man lærer hvis man har vært inne i et klasserom? Kan man selge seg inn som musiker hvis man klimprer en blues i E fra sofaen om kvelden? Kanskje er dette urettferdige paralleller, og det er ikke rart om Mikkelsen svir mens jernet er varmt. Ei heller er det rart om hun bare gir etter, og lar hele Norge omtale henne som en astronaut, hvis de absolutt vil. Selv er jeg delvis enig med Eirik Newth i at Mikkelsen forsåvidt kan bli kalt en astronaut her i landet, enn så lenge det ikke er en beskyttet tittel.

Samtidig er det et faktum at Jannicke har fått en maktposisjon i kraft av sin romreise og tittel. En rekke sterke institusjoner har bidratt til å legitimere Fram2-narrativet, tilsynelatende uten motforestillinger. Stortinget og Peer Gynt-prisen på Vinstra. Forskningsrådet og Equinor. Lindmo og Dagsrevyen. VG og utdanning.no. Universitetet på Svalbard og Årets eventyrer-prisen. Et flagg til prinsesse Ingrid Alexandra på Slottet, et møte med Kong Harald på Fram-museet. Selfie med stortingspresidenten på Svalbard.

I tillegg har Mikkelsen og selskapet O2XR – en forkortelse for Orbiting To Extended Reality – manøvrert seg nærme de tyngste politiske beslutningstagerne. Når Mikkelsen 9. februar holdt et internt foredrag hos Kunnskapsdepartementet, der også folk fra Nærings- og fiskeridepartementet og Forsvarsdepartementet var til stede, gir fortellingen om den påståtte astronautsertifiseringen tyngde til Mikkelsens innspill. Innsynsdokumenter fra departementene viser at Mikkelsen dro rett videre til Stortinget etter foredraget. Nye møter med Nærings- og fiskeridepartementet og daværende digitaliseringsminister Karianne Tung fulgte etterpå. Og når O2XR i april sendte høringssvar til stortingsmeldingen om romfart – altså ga sine innspill til hvordan norsk rompolitikk bør være – ble Mikkelsens «operative erfaring fra bemannet romfart» brukt i samme øyemed. Der skrev Mikkelsens selskap 02XR blant annet: «Jannicke Mikkelsen representerer ikke bare en enkeltperson, men en ny type nasjonal funksjon – en brobygger mellom teknologi, industri, samfunn og inspirasjon.»

Selv Direktoratet for norsk romvirksomhet, som ligger under Nærings- og fiskeridepartementet, har latt seg rive med. I en artikkel produsert av direktoratet i september 2024 står det blant annet at Mikkelsen sitter «i førersetet» og har «øverste ansvar om bord» – men ingen av delene gir et sannferdig bilde av romreisen, sett opp mot SpaceX’ egen kommunikasjon. I artikkelen sier Mikkelsen at det er en ære å representere Norge i rommet. Når avsenderen er Direktoratet for norsk romvirksomhet, blir det skapt et inntrykk av at Mikkelsen er en formelt utsendt representant for Norge, og ikke en passasjer på en romreise betalt av en kinesisk-maltesisk kryptomilliardær. Koblingen mellom romdirektoratet og Mikkelsen blir forsterket av en LinkedIn-post fra direktoratets Pål Brekke, der han takker blant annet filosof Henrik Syse og «vår alles norske astronaut» Jannicke Mikkelsen for det han omtalte som en «vennetur» til Washington DC.

Romdirektoratets direktør Christian Hauglie-Hanssen ble flere ganger intervjuet i 2021 – da milliardæren Jared Isaacman var mission commander på en tilsvarende ferd med SpaceX. Da uttalte Hauglie-Hanssen til NRK at «ingen» av de reisende «var astronauter». I motsetning til det Isaacman var igjennom, var det ifølge Hauglige-Hanssen «svært vanskelig» å bli astronaut. Han kalte også reisen for romturisme. Men i 2025 hadde pipa fått en annen lyd. På blant annet LinkedIn og i en artikkel på forskning.no ble Mikkelsen av samme mann definert som astronaut, og hun skulle ut i rommet med «mannskapet sitt».

Jeg kontaktet Direktoratet for norsk romvirksomhet, og direktør Hauglie-Hanssen, og stilte et enkelt spørsmål: Hvordan kan Jared Isaacman være romturist, mens Jannicke Mikkelsen er astronaut? Da saken ble publisert, fem dager etter henvendelsen, hadde Hauglie-Hanssen og romdirektoratet fortsatt ikke svart. Men etter at den hadde ligget ute i noen timer fikk jeg følgende svar via e-post:

– Jeg forstår spørsmålet ganske godt. De siste årene har omfanget av privatfinansierte og kommersielle romferder økt betydelig, og stadig flere reiser ut i verdensrommet gjennom andre aktører enn de etablerte romorganisasjonene. I NRK-saken i 2021 var det snakk om astronauter i betydningen profesjonelle astronauter som var tatt opp og trent gjennom de etablerte astronautprogrammene til blant andre ESA, som Norge er medlem av.

– ESA bruker flere definisjoner på hva en astronaut er, der de blant annet skiller mellom «ESA Astronaut», som er tilknyttet ESAs eget astronautkorps, og «European Astronaut», som omfatter europeiske borgere som har deltatt i en romferd. Etter disse definisjonene er Jannicke Mikkelsen «European Astronaut», men ikke en del av ESAs astronautkorps.

På spørsmål om hvorfor det var så viktig å gi inntrykk av at Norge har en helt egen astronaut, svarte Hauglie-Hanssen:

– Direktoratet for romvirksomhet utpeker ikke nasjonale astronauter, og Jannicke Mikkelsen er heller ikke utsendt av Norge eller ESA. Fram2 var en privatfinansiert, kommersiell romferd. Men de gangene Mikkelsen blir omtalt som norsk astronaut, er som en beskrivelse av hennes deltakelse i romferden og i tråd med den terminologien ESA bruker. Det innebærer ikke noen vurdering av personen Mikkelsen, finansieringen av Fram2 eller prosjektet for øvrig, fra Romdirektoratet sin side.

I den kalde krigens tid var romfart eksklusivt på en annen måte enn i dag. Ok, det var bekymringer for stjernekrig under president Ronald Reagan, romkappløpet var et aspekt ved en større krig og verdensrommet var et sted der det skjedde mer enn hva som nådde ut til vanlige tv-seere og avislesere. Men de som faktisk reiste opp i rommet var udiskutable enere. Da Neil Armstrong gikk ut på månen var alle enige om at dette var et stort skritt for menneskeheten, selv folk i vesten syntes Jurij Gagarin var en helt. De var astronauter, den kanskje reneste tittelen som fantes.

Mottakelsen av Mikkelsen av politikere og institusjoner gir inntrykk av at den norske offentligheten har hoppet over de siste 20 årene, og milliardærenes inntog i rommet. I stedet kan det virke som man prøver å overbevise seg selv om at Fram2 var en ekspedisjon à la Apollo-reisen til månen.

Som en konsekvens bidrar vi dermed også til å legitimere Chun Wangs prosjekt. Altså bitcoinmilliardæren fra Kina med maltesisk pass, som betalte over to milliarder kroner for en reise med tre passasjerer han ikke kjente fra før. Norge oppfører seg som om Wang ikke fins, ei heller Elon Musk, og som om SpaceX er det samme som NASA og at alle romreisende i dag drar ut med samme motivasjon som Buzz Aldrin. Glorien er den samme, tydeligvis. Det er som om verdensrommet forblir uendret, selv om verden under er snudd på hodet.

Helt til slutt. Det er fristende å tenke at Mikkelsen uforvarende har fått alt dette i fanget, at hele astronauthysteriet er skapt av den norske offentligheten.

Men mye tyder på at hennes selskap O2XR forstår symbolets betydning meget godt. Et stykke nedover på Mikkelsens åpne Facebook-side ligger for eksempel en post fra selveste Hollywood! Det inneholder flotte bilder av Mikkelsen pyntet, i en staselig hage, med rød løper, vakre mennesker, smokinger, kjoler og champagne i glassene. «Det er vanskelig å sette ord på det jeg har opplevd i Hollywood denne uken», står det i teksten til bildene, «et sted hvor janteloven ikke finnes.» Neivisst, det kan alle være enige i. Hollywood er jo stedet for drømmere og stjerner, der ingen kommer noen vei ved å være beskjeden. Hollywood! Der de aller største, mest innflytelsesrike historiene om vår tid har blitt skapt! «Jeg er visst kjendis her,» sier Mikkelsen, i en video hun har lagt ut. Og kamera zoomer inn på astronautvingene hun har festet til kjolen, noe som tradisjonelt var en æresbevisning astronauter fikk etter å ha gjennomført romreiser.

Andre bilder viser Mikkelsen på scenen, hun var keynote speaker under Writers and Illustrators Of the Future Awards, som var navnet på eventet. Den som ser nærmere på disse bildene vil se et annet navn over scenen: L. Ron Hubbard. Altså grunnleggeren av scientologikirken, en omstridt religiøs bevegelse. Som ganske riktig ligger i den store bydelen Hollywood, som har noenogsytti tusen innbyggere. Det viser seg at prisutdelingen er initiert og driftet av scientologene, og en av konkurransene heter L. Ron Hubbard’s Writers Of The Future Contest.

«Fantastisk, Jannicke», har filosof Henrik Syse skrevet i kommentarfeltet, altså han fra venneturen til Washington. Det var forresten også han som intervjuet Mikkelsen fra scenen under Peer Gynt-prisutdelingen på sensommeren.

Ja, også dette er fantastisk, i likhet med romreisen til Jannicke. Men astronaut er ikke det samme som romturist – og Hollywood er ikke det samme som scientologi. Og astronautvingen på Mikkelsens kjole? Den er ikke så ulik de gamle æresbevisningene fra NASA. Men egentlig er den fra SpaceX, en utmerkelse alle som har deltatt på betalte romreiser får utdelt. En fin pin.

Svarene fra Christian Hauglie-Hanssen ble lagt inn 22. september klokka 13:00.