Jannicke Mikkelsen fikk Peer Gynt-prisen som første nordmann i verdensrommet. Kryptomilliardæren som betalte for turen er en gåteJannicke Mikkelsen fikk Peer Gynt-prisen som første nordmann i verdensrommet. Kryptomilliardæren som betalte for turen er en gåteJannicke Mikkelsen fikk Peer Gynt-prisen som første nordmann i verdensrommet. Kryptomilliardæren som betalte for turen er en gåte

Peer-Gynt-prisen, ja. Det er en flott pris. Mona Juul og Terje Rød-Larsen fikk den, lenge før de ble venner med Epstein. Magnus Carlsen fikk den, lenge før han ble ambassadør for Saudi-Arabia. Bjørn Dæhlie fikk den, lenge før han flyttet til Sveits, det samme gjorde Kjell-Inge Røkke. Lise Klaveness ble stemt fram som prisvinner samme vår som VAR ble innført i Eliteserien, og årets Peer Gynt ble Jannicke Mikkelsen. Norges første astronaut.

Romferden der Mikkelsen var fartøysjef, fant sted i april 2025, og etterpå har hun fortsatt sitt egentlige virke som filmfotograf, samt fått et navn som dukker opp i portrettintervjuer og lister over Norske SuksesshistorierTM. Karrieren som foredragsholder blomstrer – 30 000 for et foredrag for Kunnskapsdepartementet, og tale under Forskningsrådets konferanse «Kampen om sannheten», blant annet. Hun har også utgitt selvbiografien Astronauten, en bok som like gjerne kunne hatt tittelen Romturisten.

Mikkelsen kan nemlig også kalles Norges første romturist. Og når man er turist, må man ha en billett. Billettprisen var på litt over en halv milliard kroner, og fire personer deltok. Mikkelsen, tyske Rabea Rogge og australske Eric Philips – samt Chun Wang, som betalte alt. Men hvem er han? Og hvorfor gir han en reise verdt minst 2,2 milliarder kroner til tre mennesker han ikke kjente fra før? Det er et av de store mysteriene i denne saken. Wang selv, er et annet. Dette har ikke vært tema i noen av de mange artiklene i norsk presse om romferden. Men Wangs bakgrunn og motiver, det er noe jeg er nysgjerrig på.

Jeg heter Marius, og jeg skriver om kultur i Demo. Min aller første historie her handler om noe de aller fleste synes er fascinerende: Verdensrommet. Mer presist, så handler det om hvordan verdensrommet brukes, og hvem som bruker det. Verdensrommet er spennende, men jeg synes folka som er opptatt av verdensrommet faktisk er enda mer spennende. Buzz Aldrin, Jurij Gagarin og teamet rundt Laika, for ikke å si de som har brukt rommet i musikk og kunst, som David Bowie eller George Clinton. På tilsvarende måte er jeg bare moderat opptatt av polområdene, men gærningene som av ulike grunner valgte å dra dit da det fremdeles var uoppdaget land – rikskynikeren Roald Amundsen, old school aristokraten Fridtjof Nansen, turnmesteren og alkoholikeren Hjalmar Johansen – er uendelig spennende. Alle disse menneskene har, i mine øyne, noe grenseoverskridende ved seg. Derfor liker jeg å undersøke drivkreftene deres, enten de er politiske, økonomiske eller kunstneriske.

Nå har Chun Wang dukket opp i dette feltet, i kombinert rolle som reiseleder og finansiell motor for oppskytningen av raketten Mikkelsen satte seg på toppen av. Og det er flere som lurer på om Wang ikke har rent mel i posen. Nei, faktisk blir han beskyldt for å være involvert i hacking, hvitvasking og til og med etterretning. Men foruten en maltesisk journalist vi snart kommer tilbake til, har ingen lagt fram noe som ligner på bevis, og Wang selv har sagt at anklagene er ubegrunnet. Wang er ikke dømt for noe, og få vet helt sikkert hva han driver med, utover at han «liker å reise», som han sa under et arrangement på Frammuseet før romferden. Turen heter nemlig Fram2, og er oppkalt etter det gamle norske polarskipet. Han har seks pass og skal være god for 30 milliarder kroner. Det er vanskelig å ikke bli fascinert av Wangs historie. Hadde det bare vært mulig å få ordentlig tak på ham – eller tak i han. Jeg sendte den første av flere intervjuforespørsler til Wang da jeg begynte å jobbe med denne saken. Han har ikke svart, men jeg vet at han vet at jeg er på jakt etter ham.

I mangel på intervjuer, oppstår mytologisering, ser det ut til. NRK kalte Chun Wang for «eventyreren fra Malta». Teknisk Ukeblad gikk for «den maltesiske gründeren». Direktoratet for romvirksomhet omtalte ham som «maltesisk entreprenør», Aftenposten kalte ham «kinesiskfødt kryptomilliardær» og ifølge VG var han en «kinesiskfødt kryptoinvestor». Frelsesarmeens magasin Krigsropet kalte Wang en «maltesisk forretningsmann», og skrev i historisk presens at “Elon Musk ber til Gud når raketten skyter til værs”.

Kort oppsummert har Wangs prosjekt Fram2 blitt varmt omfavnet av den norske offentligheten, og Peer Gynt-prisen er det siste eksemplet. Hva med utenlandsk presse? På engelsk finnes det lite om bakgrunnen hans: To-tre artikler i maltesiske aviser, en tekst i Newsweek og i tillegg har Bitcoin-pressen bidratt med en del transaksjonsskildringer samt noe som ligner en hagiografi – det greske ordet for skildringen av livet til en helgen. Hva med ekspertene, kanskje de vet mer? En telefonrunde til ulike aktører i det norske romfartsmiljøet gir ikke mye håndfast. I stedet er inntrykket at Chun Wang, ja, det er en mystisk type. Det er nesten mystisk, så mystisk han er.

– Jeg har jo en podkast om romfart. Så jeg er nysgjerrig på han … men jeg kjenner han ikke, og har bare gjort research på han sånn som du. Han er ikke så lett å finne ut av, sier astrofysikeren Eirik Newth.

– Jeg vet svært lite om Chun Wang. Før Fram2 var det nesten ingen informasjon å finne om mannen, det er jo litt pussig med tanke på at han finansierer en ferd som koster over to milliarder norske kroner på et amerikansk romfartøy, sier Ole Dokka, grunnlegger og direktør i Spaceport Norway, en internasjonal konferanse og møteplass for romindustrien.

– Faktisk hørte jeg om denne figuren først da du kontaktet meg, sier Malcolm Campbell-Verduyn. Han er førsteamanuensis i politisk økonomi ved Universitetet i Groningen i Nederland.

– Jeg har holdt på med bitcoin og krypto i ti år. De fleste publikasjonene mine handler om det, og jeg var en av de første som snakket om kryptovaluta og styring. Faktisk var jeg nettopp i Tianjin, altså hjembyen til Chun Wang i Kina. Jeg holdt en presentasjon om krypto på universitetet, men ingen jeg har snakket med har nevnt Wang for meg, sier Malcolm.

Det er altså få som vet noe om Chuns bakgrunn, men på internett finner jeg noen punkter. Han ble født i 1982, og ble oppdratt av besteforeldrene. Fem år gammel fikk han se et verdensatlas. Jordkloden var fascinerende, og det første stedsnavnet han bet seg merke i var visstnok Dronning Maud Land. Men han forble hjemmekjær, og forlot ikke hjembyen før han var tidlig i 20-årene. Han investerte i kryptovaluta, og startet bitcoinselskapet F2pool i 2013. På et tidspunkt sluttet han å mine selv, men eier fortsatt F2pool og et selskap kalt Stakefish. Etter hvert har X-kontoen hans blitt en hovedkilde til informasjon om ham, for meg. Chun er på kronisk reisefot, har ikke noe fast bosted og forflytter seg fra hotell til hotell, fra fly til fly, alltid på business class. Målet er å besøke alle verdens land – og ikke bare det. Chun vil også innom alle verdens territorier, det vil si alle avkroker av de gamle imperiene. Hver reise dokumenteres på X. La oss ta en titt på 18. juli fra i år, for eksempel. Tanzania is the 151st (of 249) country/territory I have visited, or the 118th (of 194) if only counting independent sovereign states.

Instagram-kontoen er mer menneskelig, og inneholder flere filmer og klipp fra den nordlige halvkule: En demonstrasjon utenfor Stortinget i august 2023, en isbryter på Nordpolen, en rekke bilder fra Svalbard og ikke minst – 25. mai 2023 la han ut en mobilsnutt som starter i et småfly på Kjeller og slutter med flere lange klipp av hangarskipet Gerald Ford i Oslofjorden, sett fra luften. Tre dager før, noen klipp fra flyplasser i Miami og Charleston, og enda litt tidligere, noe greier fra flyplassen i Frankfurt. Og se – midt oppi det hele, en baby. Har Wang blitt far, året etter romferden?

Han har også rukket å bli anholdt av myndighetene på New Zealand. Da tvitret han at det var perfectly legal å reise rundt med seks pass. Det var også perfectly legal å reise rundt med fem mobiltelefoner, hvis man som han har tretten aktive numre fra sju ulike land. Tweeten ble senere slettet, men er gjengitt i Newsweek-artikkelen. Underveis på reisene møter han potensielle samarbeidspartnere på hoteller og restauranter – noen ganger alene, andre ganger med en dame ved sin side, som verken navngis eller uttaler seg.

Da Chun var på Jan Mayen denne våren, tvitret han: «Elon Musk is my God». Mars måned var preget av en rekke poster fra Bouvetøya. Et av Norges territorier, en forblåst isklump halvveis mellom Cape Town og Antarktis, og den øya på kloden som ligger lengst fra land: No Telia. No Telenor. Only Starlink, tvitret han. Altså Musks nettselskap, utviklet av SpaceX, noe Wang hyller igjen og igjen, særlig når han beveger seg langt utenfor allfarvei. Det er Starlink som leverer nettet, og som gjør kommunikasjonen mulig.

– Han har denne fascinasjonen for Elon Musk, og kontaktet SpaceX fordi han ville bli på godfot med Musk, hevder Mark Camilleri, en maltesisk journalist og historiker med økonomi som spesialfelt, som driver sin egen nettavis. Han begynte å undersøke Wang på grunn av det maltesiske flagget som pryder Wangs romdrakt, og har i flere artikler problematisert Chungs forhold til Russland.

– Bitcoin-poolen hans i Russland er en veldig stor operasjon og han gjør Russland en stor tjeneste ved å ha mining poolen sin der, hevder Camilleri.

Men F2pool opererer over hele verden, og også minere i Ukraina bruker poolen. De har på egne nettsider kunngjort at de har støttet Ukraina med donasjoner.

Camilleri mener imidlertid bruken av F2pool blant minere i Russland har vært så stor at myndighetene må ha godkjent den.

Malcolm, økonomen fra universitetet i Nederland, sier på generelt grunnlag at man må ha en form for interaksjon med myndighetene om man skal etablere store datasentre i et land.

– Sånne greier må ha myndighetenes velsignelse. Men det gjelder Kina eller Canada, alle land. Rent businessmessig handler det om energi. Kasaksthan var kryptosenteret i en periode. Du vil bare være nøytral, slippe å tenke på myndighetene og bare på billig energi, sier Malcolm.

– Den russiske staten er en massiv bruker av kryptovaluta, og de bruker det til å finansiere sitt militærindustrielle kompleks, påstår Camilleri. Dette temaet omtales i en artikkel kalt «The Shadow Crypto Economy Feeding Russia’s War Machine», publisert av Royal United Security Institute i London, en ærverdig tenketank etablert i 1831.

Likevel, F2pools pool i Russland er ikke bevis for at det eksisterer bånd mellom Chun Wang og russiske myndigheter.

En gang la Wang ut et bilde av et ødelagt kinesisk ID-kort. Men han la også ut en klassisk Chun-hyllest til Xi Jinping på X, postet mens han var på Nordpolen – «lenge leve keiseren».

– Det er typisk tvetydig. Mener han det nedsettende, eller bokstavelig? Det blir som Kina og Bitcoin. De forbød Bitcoin, men det betyr ikke at de avsto fra å bruke Bitcoin til operasjoner i utlandet. Kinesiske borgere forblir eiendommen til den kinesiske staten, uansett hvor de går i verden, sier Camilleri.

Eirik Newth sier dette:

– Forholdet hans til kinesiske myndigheter er uavklart. Han måtte si fra seg sitt kinesiske statsborgerskap, fordi det er ulovlig ifølge amerikansk lov å sende opp en kineser i en romkapsel. Siden han var maltesisk statsborger kunne han være om bord i romskipet. Hadde ikke Elon Musk hatt et så nært forhold til de kinesiske myndighetene, ville han ikke fått gjort det.

Det maltesiske passet fikk Chun i august 2023, da han ble kunde av landets såkalte Golden Passport-ordning, som går ut på at Maltas pass er til salgs for den som vil kjøpe.

– Den store majoriteten av folk som brukte ordningen, rundt 75 prosent, var kinesere. Rundt 20 prosent var russere. De kjøpte passet for å åpne en dør til Europa, og få tilgang til EU og de europeiske banksystemene. Rike kinesere har brukt det til å flytte formuene sine ut av Kina, for å slippe skatt, mener Camilleri.

Økonomen Paul Krugman, som har vunnet nobelprisen i økonomi, har sagt at Malta er et nøkkelland hvis man skal forstå hvordan dagens oligarker har fått så mye makt. Krugman la nettopp ut en YouTube-video om øystaten. Han viser til skyhøye investeringssummer fra Malta, som skulle tyde på at industri og næringsliv var ekstremt blomstrende. «Men alt er fake», sier Krugman i videoen. Det er skallselskap skapt av utenlandske bedriftseiere som skal hvitvaske og flytte sine overskudd til Malta, der skattenivået er likt null. St. Kitts & Nevis, et annet av Wangs statsborgerskap, har foruten å være et skatteparadis også en ordning der man kan kjøpe statsborgerskap.

«Det burde vært røde flagg overalt,» sa Troy Bouffard, førsteamanuensis i arktisk sikkerhet ved Universitetet i Alaska, i den nevnte Newsweek-artikkelen om Wang. Han siktet til forskningen fra Fram2, som han tror kan ha militær betydning. Men for hvem?

Jannicke Mikkelsen forteller at hun har spøkt om det samme til Chun Wang, når de har snakket om sine første møter:

– Du hadde røde flagg over hele deg!

I dette tilfellet skyldtes flaggene at Wang var så snodig, så pågående og kunne så mye om verdensrommet. Mikkelsen bor i Tromsø, etter å ha bodd på Svalbard før, men når denne artikkelen skrives er hun tilfeldigvis i Oslo. Vi møtes i fjerde etasje i NAFs hus i Skippergata i Oslo. Stig Karlsen, tidligere NRKs Grand Prix-general, er også til stede under intervjuet. Han er nå CMO og produsent i Jannickes selskap O2XR. Det er trivelig stemning. Duoen har satt klar en powerpoint på et lerret, med bilder av Jannicke i verdensrommet med flagrende hår.

– Jeg pleier ikke ha bilder av meg selv i bakgrunnen under intervjuer, altså. Men det er for å ha oppe hvor jeg hører hjemme, egentlig, på den store linja av romferder, sier hun.

Vel og bra, sier jeg, men denne artikkelen skal handle om mannen med pengesekken, altså Chun Wang. Hvordan ble de kjent, var de kanskje naboer på Svalbard?

– Det bor jo bare rundt 2500 i Longyearbyen, så det er veldig lett å bli kjent med absolutt alle. Chun var den eneste jeg kunne prate avansert romfart med. Før pandemien bodde jeg en del i USA og var en kommersiell payload-spesialist og … har du sett Guinness rekordbok?

– Boka? Jeg har noen eksemplarer hjemme ja, men vet ikke helt …

– I 2021 er jeg i rekordboka, vi har en sånn dobbeltside, sier Jannicke, og skildrer deretter en personlig berg- og dalbane som varte et par-tre år, der romfart bare var en fjern drøm. Så dukka Chun opp på Svalbard, og spurte om hun ville lage dokumentarfilm om romferden.

– Jeg trodde han var en scamartist, sier hun, det engelske ordet for svindler.

– Jeg nektet å svare på spørsmålene hans. Han skulle vite så mye om meg. Og så appellerte han til mine svakheter, som var å jobbe i romfartsindustrien, jobbe med dokumentar, jobbe som instruktør for astronautene, sier Jannicke.

Men hun motsto kurtisen, kunne ikke tro det var sant.

– Jeg nektet å prate med han i noen måneder, inntil SpaceX tok kontakt. De bare, ‘nei, dette er helt ekte’, sier hun.

– Undersøkte du bakgrunnen hans?

– Grunnen til at jeg valgte å svare på det, var at det var SpaceX som tok kontakt. Ikke Chun. Jeg har sett at det er noen stygge rykter på nettet. Men SpaceX tar kontakt og sier han er godkjent av amerikanske myndigheter. Dette er en romferd som skal skje. Nå ønsker han at du skal dokumentere ferden. Og møtet er her, i morgen.

– Måtte du si ja eller nei på det møtet, dagen etter?

– Det er litt mer komplisert. Ting skjer parallelt, og det skjer samtidig, sier Mikkelsen, og forteller mer om prosessen og treningen. Igjen må jeg spørre hva hun tenker om bakgrunnen, og påstandene om Chuns bitcoinoperasjon i Russland?

– Ja, men jeg kan jo ikke si om det er sant eller ikke. Jeg vet ikke. Jeg kan ikke si noe som jeg ikke vet noe om. Jeg bare stoler på at SpaceX og amerikanske myndigheter har gjort sitt arbeid.

SpaceX er et kommersielt selskap. Den kommersielle romfarten, som Fram2 kategoriseres som, er ifølge Eirik Newth ikke spesielt profitabel. I beste fall går den i null, sier han. Chun Wang betalte rundt 2,2 milliarder kroner til Elon Musk for turen. For Jannicke og de andre ekstrapassasjerene er jo dette en ganske kostbar gave. Det jeg lurer på, er hva Wang ville ha i retur fra de tre andre. Jeg spør Jannicke.

– Jeg er fartøysjef, så vi har ikke vært enige om at noe skal leveres i retur. Men det er riktig at jeg er fartøysjef, og hvis du har lest litt i boken min, så hadde vi en diskusjon om at vi er to commandere om bord og så vil man jo …

Jeg spør igjen:

– Hva var det han fikk, av dere, etter at han hadde gitt dere den reisen?

– Jeg vet ikke om den summen din er riktig heller. Vi er jo ikke informert om det økonomiske.

– Altså, Jannicke, bryter Stig Karlsen inn.

– Det var jo filmfotograf. Det prosjektet som var, ikke sant, første filmfotograf ut i verdensrommet, sier han.

Jeg har lest Jannickes bok, og der står det at det lå 20 millioner kroner til en dokumentarfilm i det opprinnelige budsjettet, men disse millionene har Wang kuttet. Den opprinnelige filmplanen måtte legges bort. Likevel:

– Det blir dokumentar, sier Stig Karlsen.

Og så leter Jannicke fram et filmklipp, faktisk en smakebit på hva dokumentaren skal bli. Klippet viser bilder av Jannicke som barn foran pc-en, og skadet i rullestol etter en alvorlig hesteulykke. Det viser en lang og vanskelig vei ut i verdensrommet, og masse nydelige bilder av polene sett fra lufta. Bakgrunnsmusikken er storslått, og jeg utbryter: Dette jo oser Hollywood lang vei! Ett spørsmål til, før jeg går.

– Hvem eier bildene du tok? Er det dere, eller Chun?
– Nei, det som er så fint, er at SpaceX eier rettighetene, akkurat som NASA eier rettighetene, sier Jannicke.

Etter møtet med Jannicke er jeg ikke så mye nærmere Wangs motiver for å dra ut i rommet, men jakten fortsetter mens jeg venter på svar fra Chun.

Et annet spørsmål er Fram2s banevalg. Dette var den første menneskelige romferden i polar bane, som vil si at romferden gikk over polene. Slike turer er betraktelig dyrere enn en ekvatorial bane, fordi de ikke kan dra nytte av jordas rotasjon, og dermed krever mye mer energi. Romferden i polar bane, som gir informasjon om nordområdene, et av de viktigste geopolitiske konfliktområdene i dag, med Kina og Russland som tunge interessenter.

Spørsmålene rundt Wangs motiver har dukket opp på grunn av de mange små elementene: Mining pool brukt av russiske minere. Ofringen av det kinesiske passet for å reise på romferd med Elon Musks reiserbyrå. Kjøpte statsborgerskap i skatteparadiser.

Og så var det den joggeturen med forsvarssjefen i Oslos gater, som har blitt nevnt i flere av telefonsamtalene jeg har hatt i arbeidet med denne saken. Hvis turen da fant sted? Pressevakten Aleksander Hage sier at Kristoffersen ikke kan huske noen joggetur med Wang. Riktignok var forsvarssjefens ukentlige joggeturer en fast programpost, der bekjente eller gamle kolleger av Kristoffersen kunne ta med seg sine venner ut på tur. Det ble ikke gjort noen sikkerhetssjekk av disse, sier pressevakten, og det finnes ikke noen oversikt over alle deltakerne. Så hvem vet.

Det er på tide å ringe Venstres leder Guri Melby. Peer Gynt-vinneren blir stemt fram av Stortinget, det var Melby som delte den ut, og jeg vil gjerne høre hvorfor hun stemte på Jannicke Mikkelsen.

 – Kriteriene handler jo om at det skal være noen som markerer Norge internasjonalt. Som første nordmann i verdensrommet er hun et veldig godt eksempel på det. Ofte er det folk som lykkes med store prestasjoner innen idrett og kultur som får prisen. Det er sjeldnere at folk får det på grunn av faglige oppnåelser. Hun er veldig god på sine fagfelt. Hun har ikke så mye til felles med Peer Gynt, han lyger og er lat og overdriver. Men det de har til felles, er at de er eventyrlystne og har tro på seg selv, og ikke er redde for å si det heller.

– Gjorde du noen research på Chun Wang før avstemningen?

– Nei.

– Han som finansierte reisen. En kinesiskfødt bitcoinmilliardær med ukjent bakgrunn og nyinnkjøpt maltesisk pass? Hva tenker du om at en person med en sånn bakgrunn finansierer en ferd som blir feiret på den måten?

– Altså, det er to ulike finansieringskilder for romreiser. Det er statlige, både i USA og Kina og Russland, og så er det privatfinansierte, milliardærer som Elon Musk eller andre. Det var ikke noe jeg tok stilling til. Det var kun hennes prestasjoner, og ikke en vurdering av finansieringen som lå bak.

Etter å ha holdt på med krypto i et par dager, føler jeg behov for å kjøle hodet, og tar en tur på Frammuseet. Chun Wang ønsket åpenbart å skape en forbindelse mellom seg selv og Nansen og Amundsens bedrifter, ved å bruke Fram-navnet på sin ferd. Finnes det noen paralleller mellom Wang, Nansen og Amundsen?

Det er kø overalt på museet, og alle språk snakkes rundt meg: Engelsk, kinesisk, og et for meg ukjent slavisk tungemål. Det første jeg stopper opp ved er Nansen-passet, som jo har en åpenbar likhet med Chun Wangs passflora – skapt for at flyktninger etter første verdenskrig skulle kunne bevege seg over landegrensene. “I am a homeless refugee”, har Chun tvitret. Selvsagt trenger han mange pass for å fortsette sin endeløse reise.

Inni den trange skuta sitter en voksfigur av Nansen i sin lugar og leser. Rundt omkring beskrives arbeidsoppgavene til ekspedisjonsmedlemmene. De var 13 på første Fram-ferd mot Nordpolen. 16 på andre Fram-ferd, en kartleggingstur til Canada. 20 mann dro ut med Amundsen på skutas siste, store ekspedisjon. Det blir tydelig at alle hadde sentrale, viktige oppgaver. De hadde spisskompetanse på enkelte områder. I motsetning til dette er fartøyene fra SpaceX helautomatiske. Alt styres fra bakken, som beskrevet både hos SpaceX og på nettsidene til organisasjonen Norsk Rommedisinsk Forening. Romturistene trenger ikke gjøre noe som helst, bortsett fra å overvåke og kontrollere at ferden går som planlagt.

Senere ringer jeg museumsdirektør Geir Kløver for et intervju. Han svarer til slutt på e-post, når jeg spør hvorfor de lot Chun Wang bruke Fram-navnet?

«Vi har aldri vært i kontakt med Chun Wang,» skriver Kløver. Vel, Wang var iallfall gjest på et arrangement på museet 12. september 2024. Kløver skriver videre: «Fram er ikke et beskyttet ord, og brukes av en mengde selskaper og merkenavn uten at Frammuseet er forespurt eller informert.» Men i Jannickes bok står det: Frammuseet ville ikke gi oss tillatelse til å bruke navnet «Fram» for å hedre det gamle polarskipet. Museumsdirektør Geir Kløver hadde mottatt en uheldig formulert e-post skrevet på engelsk og tolket denne som en arrogant maktdemonstrasjon fra en romferd som uten videre skulle ta navnet «Fram». Han sa tydelig fra om at navnet «Fram» tilhørte en av norgeshistoriens mest ærefulle polferder, og at misrepresentasjon av navnet ikke kom til å bli godtatt av Frammuseet.

Stemmer denne skildringen? «Det stemmer ikke, men henvendelsen var arrogant og inneholdt ikke spørsmål om å få bruke Fram, men info om at de hadde tenkt å bruke begrepet Fram, og kom fra en av de andre i mannskapet,» svarer Kløver.

Dette henger ikke helt på greip for meg, men de ble i hvert fall enige til slutt. Wang fikk til og med ha med en flis av den gamle skuta opp i rommet, og er nå assosiert med Fram for all framtid. Gjorde museet noen bakgrunnssjekk på han? «Vi vet ikke noe særlig om Chun Wang eller hvordan han har tjent sine penger. At folk med penger bruker dem privat er oss likegyldig, men når han gir tre av de fire plassene om bord i SpaceX ekspedisjonen til vitenskapen, skal foreta den første ekspedisjonen i polar bane og gjennomføre viktig forskning på veien, så støtter vi det initiativet.»

Det er en stor, viktig forskjell mellom Wang, Nansen og Amundsen, og det er deres forhold til omverdenen. Det var ingen tvil rundt finansene til de originale Fram-ferdene. De fikk statlige og vitenskapelige midler, og oppsøkte skipsmeglere og handelsfolk for mer støtte. Alt var tydelig og kjent, og de måtte stå til ansvar overfor pressen og resten av samfunnet. Man kunne spore opp hvordan mesenene hadde tjent sine penger. Jeg mener absolutt ikke å glorifisere datidens kapitalister. Men er det ikke problematisk at det i dag finnes en ultrarik, global overklasse som driver sine finansielle operasjoner på tvers av landegrenser, på måter som det er umulig for offentligheten å få innsyn i? Kryptotransaksjoner skal egentlig være åpne, men å forstå tallrekkene og blokkene krever svært spesifikk kompetanse og studier, og Chun Wang er en av mange som har sensurert deler av sin egen blokkjede-historikk, noe som bryter med åpenhetsidealet som en gang lå til grunn for kryptobevegelsen.

Jeg håper Chun svarer på mine intervjuforespørsler. Faktisk kan jeg se at han har sett mine siste stories på instagram, hvilket betyr at han også må ha sett meldingen jeg sendte han der. Men svare, det gjør han ikke. Så da får jeg heller forsøke meg på en liten analyse.

Boka I rovdyrenes tid av den italiensk-sveitsiske forfatteren Guiliano de Empoli handler om hvordan teknologigigantenes makt stadig brer om seg i verden. Figurer som Elon Musk, Mark Zuckerberg og Peter Thiel er kjente eksempler, blant annet på grunn av hvordan de omgår skatteforpliktelsene i land der selskapene deres driver business. Chun Wang passer perfekt inn i Empolis verdensbeskrivelse. Som de andre oligarkene opererer han utenfor tradisjonelle grenser og kontrollmekanismer. Med alle passene har han skapt et eget rom der det er uklart hvilke myndigheter han egentlig forholder seg til. Kundeforholdet til Musk er et eksempel på hvordan han manøvrerer seg nærmere det øverste, globale maktsjiktet. Spørsmålet er hvordan resten av verden, som nasjoner og mennesker, responderer på disse oligarkenes virksomhet. Her i Norge har vi i hvert fall latt Svalbard-boeren Chun Wang koble seg på to av våre mest ikoniske navn: Peer Gynt og Fram. Og nasjonen har jublet.

Amundsen ble slått konkurs noen år etter polferden. Nansen døde etter tiår preget av ensomhet og melankoli. Chun Wang lever fortsatt i beste velgående, og for alt jeg vet er romreisen med Fram2 like uskyldig som en sopptur i skogen. Det kan også hende jeg, som Guri Melby, hadde stemt på Jannicke Mikkelsen som årets Peer Gynt. Det er jo imponerende å komme seg opp i verdensrommet. Og i mine øyne er en fet Hollywood-film, hvis dokumentaren skulle ende opp i noe sånt, en større bragd enn for eksempel det vitenskapelige forsøket på soppdyrking i space – som var noe av det Chun og Jannicke drev med der oppe. Med tanke på dagens geopolitiske verdensorden, er det i mine øyne også på sin plass at folk i Norge får vite om han som betalte for Fram2 har ulike typer bånd til Russland, Kina og Elon Musk.

Jeg vil gjerne komme tilbake til både soppdyrking og Hollywood i neste episode, som du kan høre og lese her i Demo. Da skal jeg også fortelle om et gammelt podkastintervju med Chun, som jeg kom over like før deadline. Jeg håper denne historien har falt i smak, og jeg blir glad hvis du forteller meg om det vekket din nysgjerrighet. Bruk i så fall bidragsfeltet under artikkelen her. Og del gjerne lenken med en eller ti venner – det er helt gratis.

Artikkelen ble endret 25.08 klokken 13:08. Det ble tydeliggjort at det ikke er bevis for båndene mellom Wang og russiske myndigheter, samt presisert at Mikkelsen ikke «er» en romturist men «kan kalles» en romturist.