Send en tanke til Demos medlemmer
De har betalt for at vi kunne lage denne historien. Uavhengig journalistikk er ikke gratis.
I en festsal på et hotell i Lillehammer er 600 helsesykepleiere samlet til sin årlige kongress i 2025. Det er attpåtil jubileum, en feiring av at det er 70 år siden Helsesykepleierne ble en del av Norsk Sykepleierforening. På vei inn døra har de fått utdelt goodiebags fra barnematprodusentene som har utstilling ute på gangen. Posene stikker frem mellom en skog av stolbein.
Seniorrådgiver Gry Hay går opp på scenen. Helsedirektoratets fremste barnemat-ekspert har grått, krøllete hår til skuldrene, og hun oser av autoritet. Hay har ikke akkurat kommet for å gratulere. Det viser presentasjonen hennes, som jeg har fått innsyn i.
“Helsepersonell har en unik rolle som «influensere» på familiers valg om spedbarnsernæring. (…) De bør ikke tillate at selskaper som markedsfører barnemat sponser møter og vitenskapelige konferanser,” sier Hay til den fullsatte salen.
Beskjeden hennes er krystallklar: Slutt å gå på gratis foredrag hos Nestlé og andre barnematprodusenter. Slutt å invitere dem til lunsj på helsestasjonene. Slutt å la dem sponse kongressen. Båndene til industrien ødelegger troverdigheten deres.
Ingen flere goodiebags.
Beskjeden faller ikke i god jord hos alle. Etter talen anklages Gry Hay for å være nedlatende, overformynderisk og respektløs. I festsalen dannes en isfront mellom Helsedirektoratet og helsesykepleierne. En uenighet som utspiller seg helt i hjertet av velferdsstaten, der vi bestemmer hvordan samfunnet skal møte familier med små barn. Ett år senere er de fortsatt ikke helt enige.
Jeg heter Oda Ording og er undersøkende journalist for Demo. Dette er min aller første historie, og nå vet jeg at jeg beveger meg over farlig terreng.
Mens Demos kontorer har blitt til de siste ukene, i et kaos av hamring og boring, har jeg forsøkt å lese, ta hundre telefoner og be om innsyn i dokumenter for å forstå hva barnematprodusenter som Nestlé gjør på norske helsestasjoner. Det finnes knapt mer følelsesladde debatter enn spørsmålet om hva som er best av amming og morsmelkerstatning, kjøpegrøt eller hjemmelaget. Akkurat disse diskusjonene må vente til en annen dag. For konflikten i Lillehammer er spor av et større og mer prinsipielt spørsmål. Nemlig hvilken rolle vi ønsker at kommersielle krefter skal kunne prøve å spille i velferdsstaten vår. For eksempel når det handler om hvilken mat vi gir til de minste barna.
La meg først spole tiden litt tilbake. Min interesse for babymat vokste ganske mye for halvannet år siden. Det skyldtes, kanskje ikke så overraskende, at jeg selv ble mor. Da sønnen min var seks måneder, var det på tide å introdusere det som i babyverdenen kalles “fast føde”. Jeg måtte velge om hans første smaksopplevelse etter morsmelk skulle bli den trygge, hjemmelagde grøten i skandinavisk tradisjon. Eller grønnsaksmos à la Sør-Europa.
Da jeg vandret mellom butikkhyllene, med sønnen min i bæresele på magen, må jeg innrømme at jeg var ganske skeptisk til det meste av barnematen. Hjemme på sofaen ble denne skepsisen fyrt opp av Instagram-profiler som Maja Skogstad, også kjent som Ernæringsmamma, som har 84 tusen følgere. Skogstad har master i samfunnsernæring, selger kostholdsråd til foreldre og har skrevet boka “Barnematrevolusjonen”. I korte trekk tar den et oppgjør med matindustriens metoder som, ifølge forfatteren, får maten til å fremstå sunnere enn den er.
Boka var det første stedet jeg hørte om Nestlés gratis foredrag om barneernæring på helsestasjonene.
Etter at jeg begynte i Demo, fikk jeg tall fra Nestlé Norge som viser omfanget: Hvert år arrangerer barnematgiganten 20 gratis digitale seminarer for helsesykepleiere, med 50 deltagere per seminar. Både Nestlés egne folk og eksterne eksperter holder foredrag. De gir råd om temaer som ernæring, søvn, gråt, allergier og egne produkter. I tillegg har selskapet rundt 100 fysiske møter på helsestasjonene. Da dukker de som regel opp i lunsjen og snakker om produktene sine. Dialogen med helsesykepleierne er ingen hemmelighet. I en fersk jobbannonse skriver Nestlé: “Et av de viktigste ansvarsområdene i jobben, er å bygge og utvikle relasjoner med sykehus og helsepersonell.”
Hvordan reagerer du som leser på dette? Hvis du er som meg, vekker denne scenen en grunnleggende skepsis. En representant for verdens største matkonsern, drikker kaffe sammen med de kommunalt ansatte helsesykepleiere. Helsesykepleiere som foreldre forventer å ha tillit til, kanskje særlig i spørsmål om barns kosthold.
Maja Skogstad, forfatteren av Barnematrevolusjonen, var også skeptisk. Hun skriver: “Nestlé er neppe en god kilde til “objektiv ernæringsinformasjon”.
Da en bok med oppskrift på hjemmelaget morsmelkersatning ble utgitt i våres, ble det rabalder. Da sendte Helsedirektoratet Gry Hay på Dax18 på NRK for å advare småbarnsforeldre. Hay er kritisk til barnematindustrien, men hun tilhører heller ikke fløyen som ubetinget hyller «det naturlige morskapet». Jeg skulle gjerne ha likt å høre hennes egne ord om hvordan hun opplevde kongressen på Lillehammer. Først sa Helsedirektoratet ja til et intervju med Hay, før de snudde og ba om å få svare skriftlig. Siden denne saken lages for både lyd og tekst, ba jeg om en ny vurdering. Til slutt fikk jeg snakke med avdelingsleder for barne- og ungdomshelse, altså sjefen til Gry Hay, Ellen Margrethe Carlsen.
“Det er policyen her på kommunikasjon at det er avdelingsdirektør som stiller på intervjuet”, sier hun.
Carlsen fremstår streng og tydelig, uten snikk-snakk.
“Det er uheldig at det er åpne dører ut til kommuner. Jeg er godt kjent med den situasjonen”.
Helsedirektoratet er jo ikke spesielt begeistret over at helsesykepleiere går på foredrag hos industrien, eller at de får besøk av Nestlé i lunsjpausen. De mener at det bryter med den såkalte WHO-koden. Det er Verdens Helseorganisasjon sine retningslinjer for markedsføring av morsmelkerstatning. Norge var sentrale i arbeidet med å utvikle denne koden på 1980-tallet, da vi sluttet oss til den. De siste årene har det kommet nye føringer for hvordan koden skal tolkes, forklarer Carlsen.
“Fagseminarer eller lunsjmøter som sponses av matvareindustrien er ikke i tråd med koden. Mye forskning viser at vi blir påvirket av markedsføring - det er jo derfor barnematindustrien holder på med det”.
Hun viser til erfaringer fra legemiddelindustrien, der det har vært en stor opprydning i forholdet til industrien. Blant annet ble Legeforeningen og legemiddelindustrien på 2000-tallet enige om en avtale om samhandling. Avtalen kom på plass etter avsløringer om at industrien hadde påvirket hvilke medisiner leger skrev ut på resept.
“Det er de samme kreftene her som viser seg. Vi tror at helsesykepleiere med fem års utdanning har en god vurderingsevne, men samtidig blir vi også påvirket, vi vet dette gjennom forskningen”, sier Carlsen i Helsedirektoratet.
Selv om jeg ikke får snakke direkte med Gry Hay, har jeg fått presentasjonen hun holdt på kongressen. Så jeg vet at hun formulerte dette poenget enda tydeligere:
“Helsepersonell som utsettes for målrettet kommersiell påvirkning får mer positive holdninger til produktene som markedsføres. De blir mer tilbøyelige til å anbefale disse produktene. Disse effektene inntreffer selv om de tror de ikke er påvirket.”
“Tillit handler jo noe om også det å være fri for påvirkning, og at det man gir råd med bakgrunn i, skal være forskningsbasert eller kunnskapsbasert”, påpeker avdelingsleder Carlsen.
Helsedirektoratet har hatt møter med Norsk Sykepleierforbund og Helsesykepleierne etter kongressen i fjor. De har arrangert egne seminarer om hvordan koden til Verdens Helseorganisasjon skal tolkes. Carlsen forteller at de i tillegg jobber med å lage avtaler som skal gjøre det enda tydeligere.
Om det har hjulpet på stemningen, er ikke helt åpenbart. Helsedirektoratet pleier å være et fast innslag på Helsesykepleierkongressen, som er rett rundt hjørnet. I år er ikke direktoratet og Gry Hay invitert. Det er derimot barnematindustrien.
“Bakgrunnen er jo at industrien er invitert, og at de vet at vi ikke kan komme på en konferanse der industrien har den rollen”, sier Carlsen.
Det kunne ha vært fristende å sette denne saken inn i en klassisk fortelling. Den onde, grådige industrien som vil utnytte helsepersonell til å bli rike på de sårbare småbarnsmødrenes bekostning.
Nestlé er lett å fremstille som en skurk. Konsernet, som har hovedkontor i Sveits, er verdens største produsent av mat- og drikkevarer. De er en skyteskive i så godt som alle debatter om matindustrien, fra kritikk av ultraprosessert mat, til tvilsom merking og mikroplast i emballasje. Hvis du tar en titt i norske butikker, er det deres morsmelkerstatning som fyller flest hyller. På Ullevål sykehus, der jeg selv fødte, ble morsmelkerstatning bare kalt for NAN - navnet på Nestlés produkt. De er også en av de største produsentene av barnemat.
Når jeg ser nærmere på hva de driver med av barnemat, lyser det ikke akkurat ondskap av Nestlé. De kommuniserer definitivt en ansvarsfølelse over makten de sitter på. Det er dessuten verdt å huske at fabrikkprodusert babymat i seg selv ikke er en dårlig ting. FHI skriver at omtrent fem prosent av kvinner sliter med å produsere nok melk, og mange gir opp amming på grunn av smerter. For dem er morsmelkerstatning fra butikken det beste alternativet, selv om det aldri vil bli like bra som amming. Kravene til næringsinnhold er solide. Kontrollen er streng. Verden kunne rett og slett ikke ha klart seg uten noen som produserer morsmelkerstatning.
Derfor er det kanskje ikke så overraskende at Nestlé mener at det de driver med i Norge er helt uproblematisk. For å gi barnematen et ansikt, inviterte jeg meg selv til Nestlé-kontoret på Aker Brygge, vest i Oslo sentrum, noen hundre meter fra Demos redaksjon. Kommunikasjonssjef Nils Erlimo åpner døra. Han har blond sveis, gredd bakover, og blå skjorte, og glir med det rett inn på Aker Brygge. Nestlé vil gjerne starte med å vise meg jungelen av lover og retningslinjer som sier noe om helsepersonellets forhold til industrien. Presentasjonen tar rundt en halvtime, og hvis jeg skal være ærlig, er det ikke så lett å henge med. Det er også poenget til selskapet. De mener at det ikke er åpenbart hvordan regelverket skal tolkes. Likevel føler de seg trygge på at kontakten de har med helsesykepleierne er helt etter boka, og at de følger WHO-koden. Den åpner for at selskaper kan gi informasjon til helsepersonell om produktene sine, så lenge den er vitenskapelig, påpeker de.
Nils Erlimo har vært kommunikasjonssjef i rundt ett og et halvt år, så man kan jo si at han er relativt fersk. Jeg synes jeg kan merke på ham at noe står på spill, at han vekter ordene sine.
Kjenner du på det nå, i denne intervjusituasjonen, at du er redd for å si noe feil på vegne av Nestle?
“Jeg ønsker å fremstille at vi er like opptatt av barna. Vi mener at det viktigste er at de som kommer til helsestasjonen får god hjelp og gode svar. Og så er vi en liten del av det puslespillet som ender opp i den samtalen som er der”, sier Erlimo.
Det var Erlimo sin forkjærlighet for kaffe som førte ham til jobben i Nestlé. Så fikk han øynene opp for universet av barnemat og morsmelkerstatning, forteller han.
“Det å lage for eksempel morsmelkerstatning, er jo noe vi tar ekstremt alvorlig. Og la meg først si at det beste er å amme for de som kan det. Men hvis du av en eller annen grunn ikke kan det, så er morsmelkerstatning et alternativ, hvis du får det anbefalt.”
Apotekeren Henri Nestlé hadde neppe en anelse om at han sådde frøet til en global gigant, da han for rundt 150 år siden lanserte morsmelkerstatning i Sveits. Der blandet de kumelk, hvetemel og sukker, for å redde babyer som ikke ble ammet - og tjene penger. Logoen ble en fuglemor som mater de to fugleungene i redet sitt, for å spille på “nest” i Nestlé-navnet, og kommunisere at familier var viktig for selskapet. Gjennom 1900-tallet vokste selskapet internasjonalt, med salg av kondensert melk og etter hvert kaffe. I dag er Nestlé verdens største matkonsern, med kontorer i så å si alle verdens land.
Nestles kommunikasjonssjef vil gjerne snakke om hvilket ansvar selskapet føler for at informasjonen om selskapets produkter når fram til helsesykepleierne. Slik at de kan bringe dét videre til foreldrene.
I det arbeidet, hvordan balanserer dere hensynet mellom det å opplyse og å markedsføre og posisjonere dere?
“Markedsføring er noe helt annet. Da snakker vi rett til forbrukere, og da snakker vi ofte med helt andre knagger omkring produktene. Men gitt at dette er et produkt du gir til barna dine, som er det viktigste vi har, så er det viktig at de som jobber på helsestasjonen har all informasjonen tilgjengelig for å kunne gi best mulig råd. Da gir vi informasjonen til dem,” sier kommunikasjonssjefen.
Men det ligger vel også en verdi her for dere, målt i kroner og øre. I stillingsannonsen som er utlyst nå, står at en av de viktigste ansvarsoppgavene er å bygge relasjoner med helsepersonell og sykehus. Det må være en kommersiell verdi i det?
“Nestlé er et kommersielt selskap, og vi er børsnoterte. Samtidig finnes det ingen kommersielle mål for de som jobber med å informere. De jobber utelukkende med informasjon ut mot helsepersonell. Det vil sikkert være noen som mener at all informasjonen som kommer fra kommersielle selskaper vil være feil. Jeg er ikke enig i det, men det er en legitim mening å ha.”
Når det kommer anklager om at foreldre ikke kan ha tillit til helsepersonell som har gått på foredrag hos industrien, hva tenker du?
“Jeg tenker at helsepersonell som fagpersoner, de har en enorm sterk integritet og stolthet i faget sitt, og en nestekjærlighet i måten de utøver det på. Når de gjør vurderinger, får de informasjon fra Nestlé. Men det er en del av alt det de kan, gjør og vet. Så jeg tillater meg å være litt uenig i at det påvirker tilliten til helsepersonell, fordi det er så mye mer som ligger i grunnlaget for jobben de gjør og fagkompetansne de har, enn at de har fått informasjon fra oss. Jeg tenker at de ikke endrer oppførsel ut fra å ha vært med på et webinar”, svarer Erlimo.
Hvis du tenker som meg, lurer du kanskje på hvorfor vi ikke bare kan si nei. Vi kunne jo ha stengt døra helt for Nestlé og de andre barnematprodusentene. Særlig med tanke på det som ble avdekket i en rapport fra det prestisjetunge tidsskriftet Lancet i 2023. Rapporten dokumenterte hvordan den globale barnematindustrien bruker målrettede strategier for å skape kunstig etterspørsel av morsmelkerstatning. De retter seg mot nybakte foreldre, helsepersonell og beslutningstakere, skriver forfatterne.
Derfor virket i hvert fall som en åpenbar løsning å lukke døra. Helt til jeg hørte helsesykepleiernes side av saken.
“Vi synes det blir feil å sammenligne Norge med mange andre land som vi ellers ikke liker å sammenligne oss med. Mye er veldig annerledes, for eksempel i afrikanske land. Det er viktig å ha med seg”, sier Ann Karin Swang. Hun er leder av Helsesykepleierne i Norsk Sykepleierforbund.
“Det kommer noen på en helsestasjon, som har med en baguette fra et bakeri, og helsestasjonen står for kaffe. At vi da, fordi vi har spist den baguetten og hørt et foredrag, skal anbefale Nestlé-produkter så det suser?Da har man lite tillit til fagprofesjonen vår.”
Swang er rykende engasjert, og en smule forbannet. Det kan jeg høre selv om vi bare snakker på telefon. Hun har selv jobbet som helsesykepleier i 25 år og kaller yrkesgruppen sin “frontsoldater i helsevesenet”.
“Så jeg kjenner jo hverdagen der ute. Det var særlig givende når folk hadde det vanskelig og jeg klarte å få til den gode fine kontakten og tilliten.”
Når en nybakt mor kommer inn døra, er det ofte med hjertet utenpå skjorta, forteller Swang. Mange er slitne, urolige og føler at de ikke strekker til dersom ammingen ikke funker.
“For de som ikke får det til, skal vi ikke gjøre det skambelagt eller vanskelig. Det aller viktigste er jo tross alt at barnet får mat, og at mor føler at hun mestrer morsrollen. Da veldig viktig at vi møter dem med respekt, og at vi har god faglig kunnskap om hva vi skal råde til,” sier Swang.
“Husk at vi er frontsoldater, vi skal møte hele 17. mai-toget. Vi jobber stort sett alene som helsepersonell, i hvert fall i skolen, men også mye i mange små kommuner ute i helsestasjonstjenesten. Vi tar stilling til mange kompliserte problemstillinger hver eneste dag.”
Swang arrangerte Helsesykepleierkongressen i fjor, og satt i festsalen på Lillehammer da Gry Hay gikk på scenen.
“Folk satt bare og måpte. De sa at de aldri hadde opplevd maken til nedvurdering av seg selv, profesjonen, og til nedlatende holdning fra en scene, noensinne. Folk følte seg så… Jeg vet ikke hva jeg skal si. Nedsnakket. De følte at det var så respektløst.”
Helsesykepleiere opplevde å bli mistenkeliggjort for å ha dårlig yrkesetikk. En helsesykepleier som kontaktet Helsedirektoratet etter kongressen, satte ord på det. Hun skrev:
“Denne formen fremstod både nedlatende og respektløs, og etterlot et inntrykk av at Helsedirektoratet ikke anerkjenner helsesykepleieres kompetanse eller integritet.”
Helsedirektoratet forsvarte innholdet på kongressen, men skrev samtidig: “Vi beklager at opplevelsen av innlegget var slik du beskriver det. Vår intensjon er å fremstå kunnskapsbasert og saklig, og bidra til en god dialog.”
Swang i Helsesykepleierne NSF utdyper hvorfor de følte seg mistenkeliggjort:
“At en som har fem års utdanning, vil fremsnakke produktet for å sikre seg den tørre baguetten på denne lunsjen inne på helsestasjonen. Hvis noen ser på det som luksus… Hva er det som gjør at vi blir så tilbøyelige til å la oss føre hen til å fremsnakke produktet?”
God markedsføring funker jo sånn at du ikke selv skjønner at du har blitt påvirket. Kan det ikke være at helsesykepleierne underbevisst blir mer tilbøyelige til å nevne Nestlés produkter overfor foreldrene? Eller de har kanskje en brosjye fra Nestlé liggende på pulten som kan bygge opp tilliten til at de har den beste barnematen?
“Jeg kan ikke være bastant og si at det ikke skjer, men jeg synes det er veldig rart. Vi er ikke opptatt av produktleverandøren. Vi er opptatt av at barna skal få de næringsstoffene de trenger i forhold til den situasjonen barna er i,” svarer lederen for Helsesykepleierne.
Når jeg ser på helsesykepleiernes reaksjoner etter kongressen, tegnes bildet av en klassisk konfliktlinje: Kontor-byråkratene mot “gutta på gølvet”. Autoritetene som ikke har noen anelse om hvordan verden ser ut, som aldri har fått skitt under neglene. Jeg innser også noe som er helt sentralt for å forklare hvorfor Nestlé har fått den posisjonen de har. Nemlig at helsesykepleierne opplever at det er et hull i opplæringen sin, som ingen myndigheter fyller.
“Det er et stort informasjonsbehov ute i kommunene. Det er ingen tvil om det, innenfor alle temaer som angår de vi jobber med. Det er veldig få kommuner som i det hele tatt har satt av én eneste krone til å holde helsesykepleiere faglig oppdatert. Da må noen komme og tilby det gratis.
Så da tolker jeg det som at Nestlé og de andre barnematprodusentene egentlig fyller et slags kompetansehevingsbehov ved helsestasjonene?
“Ja, det tolker du helt riktig.”
Swang mener dette tomrommet særlig oppsto etter at Nasjonalt kompetansesenter for amming, og videreutdanningen i amming, ble lagt ned 1. januar 2024. Årsaken var mangel på ressurser.
“Den ammeopplæringen som hadde vært på plass i mange år i FHI, som var veldig populær og åpen for alle som jobber ute, ble lagt ned før de har noe annet på plass. Da klarer man ikke å se ting i sammenheng.”
Helsedirektoratet avviser ikke at det er et kompetansebehov på helsestasjonene. Avdelingsleder Ellen Margrethe Carlsen sier at de prøver å løse det.
“Nå holder vi på å revidere nasjonalfaglige retningslinjer for spedbarnsernæring. I tillegg får vi ganske mange spørsmål fra tjenestene inn i vårt postmottak. Ut fra det lager vi faktisk webinarer. Vi imøtekommer det informasjonsbehovet så godt vi kan.”
Hun mener også at det finnes alternativer til å invitere barnematindustrien til å snakke om produktene sine i lunsjpausen.
“Jeg har konkrete eksempler fra kommuner som inviterer alle barnematprodusenter til å sende inn informasjon om sine produkter skriftlig. Da står det beskrevet hva slags produkt det er, hva det inneholder, og om det eventuelt er noe knyttet til allergener. Dette er helt mulig å gjennomføre, sier Carlsen.”
Hvor påvirket vil en helsesykepleier} egentlig bli av å gå på ett seminar med Nestlé i året? Det er liksom ikke så lett å sette fingeren på.
Jeg er i hvert fall ikke overbevist om at det kan få henne til å kaste integriteten sin over bord. At hun blindt kommer til å anbefale Nestlé-produkter til alle foreldre hun møter.
Samtidig er jo skikkelig god markedsføring den som virker sånn at du ikke skjønner at du har blitt påvirket. Den som sniker seg inn i underbevisstheten din. Nestlé hadde vel ikke brukt så mye penger på å snakke til helsesykepleierne, med mindre de trodde det ville øke salget av barnemat.
Jeg kan forsøke å overtale meg selv om at kjøpegrøt-skepsisen min er et resultat av fri, kritisk tenking. Eller jeg kan innse at den sannsynligvis kommer fra et budskap jeg har sett mange ganger i sosiale medier. La oss bare være enige om at ingen klarer å helgardere seg fra denne påvirkningen - ikke du, ikke jeg, eller helsesykepleiere med lang utdannelse.
Så hva gjør vi da? I samspillet mellom industri og helsepersonell virker det nesten som en naturlov. En slags automatikk, i at når det er kompetansehull i velferdstjenestene våre, vil private interesser forsøke å benytte seg av det. Det er ikke tvil om at selskaper som Nestlé har både penger, lyst og kompetanse til å tette dette hullet. Det ville ha vært lommerusk for dem å sende alle helsesykepleiere i hele Norge på etterutdanning.
Eller skal kommersielle aktører, av prinsipp, møte stengte dører på norske helsestasjoner?
Hvis det faktisk skal funke å stenge den døra, må vi kanskje punge ut for å lære opp helsesykepleierne selv. Sånn at du og jeg, fortsatt kan få matet barnet vårt uten å lure på om noen vil tjene penger på oss.
Dette er min første sak for Demo, og nå er jeg skikkelig gira på å høre hva dere, medlemmene våre, tenker om dette dilemmaet. Har du innspill til hvordan jeg bør følge den opp, eller vet du om andre skjulte maktstrukturer i samfunnet vårt? Det som skiller Demo fra andre medier, er at sakene blir til i samspill mellom oss journalister og dere medlemmer. Derfor hadde det vært så kult om du vil legge igjen en kommentar i bidragsfeltet under artikkelen.
I tillegg kan du, hvis du likte denne artikkelen, dele lenken helt gratis med en venn - eller ti.